En sliten vinner

Atletene fra Egge syklet så fort at Beitstøingene havnet utenfor seierspallen i sitt eget «cyclekabløp».
Nyheter

Langs stien fra Paradisbukta mot Skåtangspissen i Egge ligger restene av det som en gang var en redskapsbu som tilhørte husmannsfamilien Katterås.

Så lenge jeg kan huske har det ligget en gammel sykkel halvveis under den nedraste bua. Det er egentlig ikke så veldig mye igjen av sykkelen. Ramma er noenlunde hel, styret er mer eller mindre på rett plass og setet viser med tydelighet at dette har vært en god sykkel med fin demping for syklistens edlere deler. Sykkelens produksjonsmerke «Styria» har også tålt tidens tann. «Norsk fabrikat – Prima materialer» lover emblemet for sykkelen som ble produsert i mange utgaver av Lefstad sykkelfabrikk i Trondheim fra 1892 til 1930-årene.

En vinnersykkel

Sykkelen representerer dermed et lite stykke norsk kulturhistorie – både i form av industriell produksjon og gjennom kultiveringen som i mange år har foregått i mosen under redskapsboden. I tillegg er sykkelen en ekte vinnersykkel. I avisa «Inntrøndelagen» fra 24. juli i 1905 fortelles det om et «cyclekabløp» som ble arrangert av Beitstaden idrettslag hvor atleter fra Egge var spesielt invitert til å delta. Rittet startet ved Hammerens meieri (som lå i nærheten av de nåværende fotballbanene i Sør-Beitstad) og gikk via Benum i Beitstad, videre over Asphaugen/Dyrstad og ned til Steinkjer sentrum. Målgang var tilbake til startpunktet ved Hammerens meieri. Dette var nok en tøff løype som var godt over fem mil på dårlige veier.

Styria

Førstemann over målstreken var Konrad Katterås fra Steinvika og Egge. Han ble fulgt av Henrik Lund og Kristian Egge, mens bestemann fra Beitstad, Helge Foosnes, måtte ta til takke med den litt sure fjerdeplassen. De seks beste i rittet ble premiert, og avisen opplyser at fem av syklene på premielista var kjøpt hos Olaf Østby. Eneste unntaket var sykkelen til vinneren Konrad Katterås. Han hadde kjøpt sykkelen hos Johan Møller, og den var av merket «Styria». Og da har vi kanskje kommet litt nærmere den gamle og rustne sykkelen som ligger halvveis under redskapsboden ved Katteråsplassen.

Husmannssønnen Konrad Katterås har ved ett eller annet tidspunkt parkert vinnersykkelen for evigheten. Kanskje ble det rett og slett ikke plass for sykkelen på flyttelasset til Verdal da han fikk jobb som arbeidsformann ved Verdalsbruket. Akkurat det er en helt annen historie.