Revolusjonen i Nærøysundet

I en merde på Skrubbholmenved havgapet i Nærøysundet svømmer det 150.000 steril laks som så langt ser ut til å kunne revolusjonere oppdrettsnæringa.

Roald Dolmen i Midt-Norsk Havbruk AS gleder seg til revolusjonen. Foto: Marius Langfjord 

Nyheter

Det er bitende kaldt når Trønder-Avisa en formiddagen i januar går om bordi den 40 fots store Targa-båten til 3,5 millioner kroner. Nestkommanderende

Roald Dolmen i Midt-Norsk Havbruk AS forteller at båten uten problemer takler bølger på seks, sju meter. Noe som trengs all den tid fôrflåten

Njord bare ligger noen steinkast fra Grinna fyr og det åpne hav. Det er minus ti grader i lufta, men det føles som 30 minus når den kalde vinden griper tak i oss med kuling i kastene. Heldigvis befinner vi oss i førerhuset, hvor det er varmt og godt.

Ektefødt oppdretter

Roald Dolmen er sønnen til pioner Alf Dolmen og barn av oppdrettsnæringa. Han vokste opp i Gravvik i Nærøy kommune og hang i støvelkanten til farensom guttunge. Han var ikke gamle gutten da han kunne brukes til det meste.

– Spør du meg hva jeg i bunn og grunn føler meg som, er svaret at jeg er en ektefødt oppdretter. Jeg var derfor aldri i tvil om veivalget, sier Dolmen og styrer targa-båten med fast hånd.

Skaper arbeidsplasser

Reisen fra havna i Rørvik til fôrflåten Njord tar et kvarter. På veien utover passerer vi fôrbåter og vedlikeholdsbåter. Dolmen forteller at oppdrettsnæringa er en utstyrskrevende bransje. Hver arbeidsplass i oppdrettsnæringa gir fire arbeidsplasser i ringvirkninger.

Dolmen peker mot bygninger på land som vi passerer på vei ut til Njord. I disse byggene er det arbeidsplasser, takket være Midt-Norsk Havbruks lokale aktiviteter.

Det dreier seg om en en melfabrikk, slakterier, klekkerier, vedlikehold av ymse slag, og ikke minst masse skattekroner til kommunene Vikna og Nærøy.


Skal sette pris på Vikna

Får kommunen mer og innbyggerne mindre? Nå skal 1615 boliger og bygg taksteres for måling av eiendomsskatt i Vikna.

 

Roald Dolmen har også engasjert seg i skipsverftet Moen Slip, som fra 2012 fikk navnet Moen Marin. I tillegg til tradisjonell vedlikehold av båter og skip, har hans nærvær ført til at det er utviklet et nytt forflåtekonsept, samt bygging av båter til oppdrettsnæringa.

Dette har gitt det gamle verftet flere bein å stå på. Dolmen forteller at oppdrettsnæringa har bestilt 16 båter i 2014.

– Dette er eksempler på hvordan lokalt eierskap i oppdrettsbransjen er med på å sikre lokale arbeidsplasser, sier Dolmen i det vi legger til kai ved fôrflåten Njord.

Sliter med lakserømming

Helt siden oppdrettsnæringa tok av for fullt rundt 1980 har næringa slitt med rømming av oppdrettslaks. Også i vårt fylke har det skjedd rømninger, der flere hundre tusen rømt oppdrettslaks har søkt mot de nordtrønderske elvene.

Når rømt oppdrettslaks inntar elvene og blander seg med gyteferdig villaks er det stor fare for genforurensing.


- Mer må gjøres

Anne Kolstad i SV Nord-Trøndelag mener vi må gjøre det som er nødvendig for å sikre at villaksen overlever. - Uansett om det er populært eller ikke.

 

I verste fall kan det føre til at villaksen ikke lenger er i stand til å finne tilbake til sin barndoms elv og reprodusere seg, fordi genblanding har ført til at arvestoffet er endret. Dette har ført til at det gjennom mange år har vært store konflikter mellom oppdrettsnæringa og grunneierforeningene langs elvene.

De senere årene er det stadig flere som har tatt til ordet for at dersom oppdrettsnæringa ikke løser problemet med rømt laks, må næringa bli landbasert.


Inderdal vil skape ny suksess

John Helge Inderdal vil nå nye høyder – med landbasert oppdrett av røye i Sørli. Håpet er at et anlegg kan etableres innen årsskiftet 2015/2016, men gjerne før.

 

- I dag har vi en god dialog med grunneierlagene. I Namsen er vi blant annet med på å støtte flere prosjekter gjennom finansiering fra miljøfondet, forteller Dolmen.

Løsningen ser ut til å være å erstatte dagens oppdrettslaks med steril laksi merdene, eller triploid laks som den heter på fagspråket. Det betyr at  dersom steril oppdrettslaks rømmer vil den ikke lenger være i stand til å genforurense villaksstammene i elvene.

Dolmen forteller at steriliseringen av laksen skjer ved at rognen utsettes for høyt trykk etter befruktning.


Jubler for steril oppdrettslaks

Fiskeforvalter Anton Rikstad jubler høyt for Midt-Norsk Havbruks sterile oppdrettslaks.

 

Dette fører til at hunnfiskens arvestoffer forblir i egget. Dermed er hunnfisken steril. Hunnlaksen blir heller ikke kjønnsmoden. Steril hannfisk produserer melke, men melken er ikke funksjonell. Steril laks uansett kjønn kan derfor ikke produsere avkom om den inntar elvene.

Må trolig ha annen mat

Så langt har forskning på steril laks vist at den blir usedvanlig fin ogvokser godt både i ferskvann og sjøvann. Dolmen forteller at problemet tidligere har vært et høyere innslag av deformasjoner i ryggraden til steril laks, og at steril laks vokser saktere etter at den har passert tre kilo.

Nyere forskning viser at deformasjon handler om at steril laks kan ha et annet behov for næring. Noe som er under utprøving. Dolmen forteller at  de forsøkslaksen ble satt ut 1. november.

Dolmen følger nøye med på utviklingen av laksen i de to testmerdene.

– Så langt ser dette meget lovende ut. Det er ingen forskjell i dødelighet og steril laks vokser minst like hurtig som den vanlige oppdrettslaksen. Vi har heller ikke registrert andre avvik så langt, sier Roald Dolmen.

Ikke enkelt å være røkter

Midt ut i havgapet ved Grinna kan bølgende bli høye. Når havet er skikkelig sint og store bølger slår mot fôrflåten er det ikke alltid like enkelt å være røkter.

Thomas Rønning og lærling Anders Martin Brevik har opplevd mange slike dager. Denne dagen er det bare et par meter høye bølger. De to sitter derfor godt tilbakelent på gode stoler i arbeidsrommet på «Njord».

Thomas Rønning og lærling Anders Martin Brevik sitter godt tilbakelent på gode stoler i arbeidsrommet på «Njord».  Foto: Foto: Marius Langfjord

 

Det er kamera plassert i alle merdene. Fra arbeidsrommet vokter de to de ni merdene via skjermer.

– Vi følger med på at fôringen skjer som det skal og at alt ellers er i orden, forteller Thomas Rønning.

Tøffe turer

Thomas og Anders kler seg godt når de går om bord i en mindre oppdrettsbåt for å sjekke forholdene rundt merdene. For kulda forsterkes av nordavinden som kommer med kuling i kastene. Flere ganger om dagen sirkler de rundt merdene og sjekker mulige problemer som kamera i merdene ikke fanger opp.

Når uværet melder seg kan disse turene rundt merdene være tøffe. Du må hagod mage og være flink til å sette sjøbein for å gjøre jobben til Thomas og Anders. Det er sjelden forholdene er så dårlige at de ikke kan oppholde seg på «Njord». Skjønt under stormene før jul måtte de kaste inn håndkleet.

Da var det ille, sier Thomas med trøndersk understatement.

Lang historie

Midt-Norsk Havbruk har en 40 års lang historie. Den strekker seg helt tilbake til pionertiden i oppdrettsnæringa. Det er særlig tre navn som er tegnet med gullskrift når det gjelder Midt-Norsk Havbruks historie.

Det er Ragnar Sivertsen fra Vikna, som startet Hansvikfisk i 1973, Nils Martin Williksen som fikk matfiskkonsesjon i 1984 og etablerte Williksen fiskeoppdrett. Og ikke minst Alf Dolmen fra Nærøy, som sammen med broren sin og to fettere, startet Damfisk allerede i 1972.

I 1992 slo Hansvikfisk og Williksen Fiskeoppdrett sine pjalter sammen og etablerer Midt-Norsk Havbruk som et samarbeidsprosjekt. I 1997 kom familien Dolmen i Gravvik fram til at tiden var moden for samarbeid. Midt-Norsk Havbruk og Damfisk ble fusjonert.

I dag er MNH Holding største eier i Midt-Norsk Havbruk, med 58 prosent. MNH Holding eies av Halle Sivertsen, Roald og Hermann Dolmen. Williksen Invest er den andre store eieren, med 34 prosent av aksjene, Resultatet av fusjonen har gitt resultater. I fjor hadde Midt-Norsk Havbruk alene en omsetning på 450 millioner.

Mye konkurranse

Den andre store oppdrettsgiganten i Ytre Namdal er SinkaBerg-Hansen. I 2012 hadde SinkaBerg-Hansen en omsetning på 760 millioner. Til sammen nærmer deto ytre namdalsbaserte oppdrettsselskapene seg en årlig omsetning på 1.5 milliarder kroner.

De representerer flere hundre lokale arbeidsplasser. Og da er ikke binæringene regnet med.

– Oppdrettsnæringa i Ytre Namdal er utvilsomt regionens sterke motor, sier Dolmen.


Åpner for større konsentrasjon i oppdrettsnæringa

Oslo (NTB): John Fredriksen kan styrke sin posisjon som verdens største oppdretter, etter at regjeringen åpner for mer konsentrasjon i oppdrettsnæringa.

 

Neste år står oppdrettsnæringa foran sitt Rubicon. Da når den sterilelaksen kjønnsmoden alder. Dolmen forteller at spenningsmomentet er om den sterile laksen fortsetter å vokse i samme takt som vanlig oppdrettslaks.

Erfaringene fra tidligere forsøk er at veksten til steril laks avtar når den passerte tre kilo. Nå er det gjort endringer som neste år vil vise om problemet er løst.

– Steril laks vil være ulønnsom i forhold til dagens laks, dersom den bruker mye lenger tid på å oppnå slaktevekta på fem kilo, sier Dolmen og legger til:

– Men så langt synes jeg alt ser veldig bra ut. Jeg tror nå at det er godt over femti prosent sjanse for at vi vil lykkes. I tilfelle står vi foran en revolusjon i oppdrettsbransjen.

– Så du er optimist?

– Ja. Jeg synes dette ser svært lovende ut, sier Roald Dolmen.