Kvinnelige mellomledere tjener mindre enn mennene

Men i Nord-Trøndelag tjener de bedre enn landsgjennomsnittet blant sine kvinnelige sjefskolleger.

  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Nyheter

Kvinnelige mellomledere tjener i gjennomsnitt 76.000 kroner mindre enn mannlige mellomledere, viser en rapport.

Rapporten som kunnskapssenteret De Facto har gjennomført for organisasjonen Lederne for sjuende år på rad, viser at kvinnelige mellomledere i fjor tjente i snitt 87,3 prosent av lønnen til en mannlig mellomleder. Dette er 1,3 prosentpoeng bedre enn året før, skriver Aftenposten.

Forskjellen tilsvarer 76.000 kroner ved en snittlønn på 518.000 kroner for kvinnelige mellomledere.

Over gjennomsnittet i N-T

Kvinner i mellomlederstillinger i Nord-Trøndelag  kommer noe bedre ut. De får 89,6 prosent av lønnen til sine mannlige kolleger. Dette er også bedre enn naboen i sør som får 87,3. I snitt tjente en kvinnelig mellomleder i Nord-Trøndelag 474.000 kroner.

– Denne undersøkelsen viser at lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige mellomledere er omtrent på samme nivå som det generelle lønnsgapet,  Hovedforklaringen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik til avisen.

Hun peker på at kvinnelige mellomledere er i flertall i det offentlige, mens mennene er i flertall i private bedrifter der lønnsnivået også er generelt høyere.

Markedslønn favoriserer menn

Rådgiver Stein Stugu ved De Facto understreker overfor organisasjonen Lederne at markedslønn og individuelle ordninger favoriserer menn.

– Fortsatt er mange toppledere menn, og det er nok mange som bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på seg selv. Dessuten er mange menn rett og slett bedre selgere av egne fortrinn i en forhandlingssituasjon, påpeker Stein Stugu.

Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener det er tilfredsstillende at utviklingen er positiv, men sier det fremdeles er en vei å gå mot likelønn.

– Det blir stadig vanligere med individuell lønnsfastsettelse. Menn er gjerne flinke til å prate seg opp og understreke hvor uunnværlige de er for bedriften, mens en del kvinner er litt mer tilbakeholdne. Dette er noe arbeidsgivere bør være bevisste på under lønnsforhandlinger, råder Brekke.