Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Neste år er det 200 år siden folkeopplysningsmannen og forfatteren Ole Vig ble født på Vikanlandet i Stjørdal. Ole Vig var en av de store nasjonsbyggerne på 1800-tallet, og i Stjørdal er mange i gang med planleggingen av Ole Vig-jubileet neste år, ikke minst her ved Ole Vig videregående skole. En forventet vel at også Trøndelag Fylkeskommune ville bli med på feiringen av fylkets store sønn, så overraskelsen var stor da vi fikk vite at Fylkeskommunen vil bruke Ole Vig-året til å legge ned linja for musikk og dans her ved skolen som bærer Ole Vigs navn.
En kan vanskelig tenke seg en handling mer i strid med det Ole Vig sto for. Var det noe Ole Vig var opptatt av, var det jo at nettopp ungdommen skulle få utfolde seg kulturelt og at kultur- og åndsliv var noe alle skulle kunne få ta del i, uansett hvor i landet en kom fra. Ole Vig kalte dette for «at tænke stort». Det eneste store ved ideene til administrasjonen i Trøndelag Fylkeskommune, er summene de har tenkt å spare ved å kutte i trønderske ungdommers skoletilbud. Her har en slått sine hoder sammen og kommet frem til at det vil være bra for fylket om en tok 150 millioner ut av skolen? Og en merker seg at det i stor grad er de kunstneriske studieretningene som skal blø: I tillegg til musikk og dans, skal linja for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign fjernes ved skolen vår – samtidig som musikk/ dans også skal fases ut ved de videregående skolene på Heimdal og i Namsos. Slik forsvinner over halvparten av studieplassene ved musikk og dans i hele Trøndelag!
Hva blir konsekvensene av slik fylkeskommunal smålighet? Det er ikke bare andelen fremtidige trønderske profesjonelle musikere og dansere som vil bli halvert, men også kulturlivet på Stjørdal, Heimdal og i Namsos vil bli rammet. Når en musikk/dans-linje eller en design-linje forsvinner fra et lite sted, mister en også en lærerstab med svært verdifull spesialkompetanse, noe som fort vil gi katastrofale følger for kor, korps- og kulturskolemiljøet på stedet. Det blir færre korpsmusikere, korsangere og kunstmalere, færre rockeband og street dancere – og med dette færre tilbud for de unge på fritiden. Forskning har dertil vist oss den umåtelige betydningen musikk, dans og kunst har for vår psykiske helse, og mental helsehjelp er det som utgjør den største kostnaden i samfunnet i dag, også regnet i kroner og øre.
Ole Vig-året i 2024 vil nok bli annerledes enn vi forestilte oss, men vi skal bruke det til i god Ole Vig-ånd å kjempe mot dumskapen og åndløsheten. Kjære administrasjonen i Trøndelag Fylkeskommune, hvordan er det mulig å tenke så utrolig smått?