Gå til sidens hovedinnhold

Reformatoren takker av

Lederartikkel i Trønder-Avisa 13. oktober 2021.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Med sitt siste forslag til statsbudsjett takket Erna Solberg tirsdag av som statsminister i Norge, åtte år etter at hun kom ut på Slottsplassen første gang. Man kunne blitt fristet til å si at budsjettforslaget er hennes arv på veien ut, men det blir både smått, meningsløst og urettferdig. Hva nå vi liker politikken hun har ført eller ikke, så må hun anerkjennes som en av de mest markante og viktige statsministre i Norge i etterkrigstiden.

Erna Solberg har endret mye – fra norgeskartet over forvaltningen til det vi kan kalle parlamentarisk sedvane. Hun har bevisst åpnet opp for langt større uenighet i en koalisjon enn vi tidligere har vært vant til, og hun har flyttet avgjørende debatter ut av regjeringskontorene og over til Stortinget.

Ingen kan beskylde den avtroppende statsministeren for ikke å være raus. Den dommen var det knapt noen som følte for å felle da hun gikk av som kommunalminister midt i oktober for 16 år siden. Dette sier noe om at ulike egenskaper kan komme tydeligere fram i ulike posisjoner. Som regjeringssjef har hun vist en nær grenseløs vilje til å akseptere høylytte meningsytringer fra «sine egne» – i en grad som må ha tæret på tålmodigheten mer enn én gang. Uten denne evnen hadde det ikke vært mulig å forene KrF, Venstre og Frp i en felles allianse med et Høyres som hun samtidig tydelig har beveget i retning sentrum i det politiske landskapet. At koalisjonen til slutt sprakk, kan statsministeren neppe klandres for.

Vi tror at denne arven vil følge – kanskje til og med forfølge – påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre. Den nye statsministeren er en dialogens mann, men partiet han leder har ikke samme tradisjon for å akseptere utakt i marsjen. Sant nok har man for vane at AUF inntar en kritisk og som oftest mer venstreorientert rolle enn moderpartiet, men denne uenigheten har hatt det med å stanse i døren til regjeringsbygget – og langt på vei inn i Stortinget. Erfaringene fra de åtte årene med rødgrønn regjering etter 2005 viste også at man ikke var overvettes begeistret for regjeringskritikk fra sine to samarbeidspartier. Vi tror det vi har sett de siste årene vil forplante seg til den nye regjeringen.

Det er gjentatt til det kjedsommelige, men Erna Solberg har endret Norge. Det er signaler om at den påtroppende regjeringen har til hensikt å reversere noe – blant annet kan to «monsterfylker» igjen bli fem – men vi mistenker at det ikke er oppløsningen av Viken samt Troms og Finnmark som Solberg kommer til å miste nattesøvnen av i tiden som kommer. Kanskje kan vi også få en håndfull kommuneoppløsninger – slik vi fikk også på 1970-tallet, i bakkant av kommunereformen for 50 år siden. Det er nok også til å leve med, for dette endrer ikke det faktum at hun forandret det offentlige Norge på måter som mest trolig vil bli stående i flere tiår framover.

Fra denne plass har det ikke manglet på kritikk av regjeringens politikk de siste åtte årene. Dette har handlet om reell uenighet om mange veivalg. Når hun går av vil vi først og fremst takke henne for stødig og klokt lederskap gjennom kriser og utfordringer som de færreste statsministre må håndtere. Erna Solberg går ut av regjeringskontorene og inne i vår politiske historie som en betydelig reformator. Den dommen er det ikke enhver statsminister forunt å få ved sin avgang.

Kommentarer til denne saken