(Trønderdebatt)

Det ble som ventet jevnt i onsdagens første oppgjør. 1-1 på Guldbergaunet. Det står om et opprykk fra 4. divisjon. Femte nivå, langt inn i bakgården, i herrenes ligasystem i fotball. Det står naturligvis om ære, men det står like mye om framtida til nordtrøndersk fotball. Uansett utfall får Innherred et lag i 3. divisjon. Men hvem av Levanger FK og Steinkjer FK som stikker av med seieren på lørdag, påvirker også sjansene for et lag på Innherred til å lykkes på kort og mellomlang sikt.

For det er ikke gitt at det beste er at Steinkjer FK vinner opprykkskvalifiseringen – slik Trønder-Avisa skriver på lederplass – selv om også SFK naturlig nok bør spille på et høyere nivå enn 4.-divisjon.

Det er klart mange I Steinkjer gremmes over tingenes tilstand, klubbens historie tatt i betraktning, og at kampen mot Levanger foregår mot juniorer og reserver – ikke A-laget. For uansett om SFK vinner opprykkskampen, er Steinkjer fortsatt en lillebror i fotballfamilien på Innherred. En kan få komplekser av mindre, særlig når klubben i utgangspunktet har hatt alle forutsetninger for å være storebror.

For det er Steinkjer som i disse dager får bygget fotballhall, det er Steinkjer som har fotballinje på videregående skole - med trenere lønnet av Trøndelag fylkeskommune – og det er Steinkjer som har en fullskala breddeavdeling, som i stor grad burde fôret A-laget med talentfulle ungdommer. Men faktum når serien er i ferd med å avsluttes, er at SFK hadde vært sjanseløse på en opprykksfinale om ikke den svenske treneren Mattias Nylund hadde hentet en håndfull landsmenn for å heve nivået.

Levanger har også sin historie full av svensker og andre utlendinger i spillertroppen og trenerstaben, og det er ingen tvil om at det bidro til å løfte LFK til det nivået de var i sine sesonger i 1. divisjon. I tillegg løftet det de lokale spillerne. Bare se på dem som tok steget opp og ut av Levanger FK. Både Bendik Bye fra Steinkjer, Espen Hammer Berger fra Nesset og Bent Sørmo fra Markabygda har etablert seg på et høyere nivå, etter tiden i LFK.

Men med en gang nedrykket var et faktum i 2018, ble det ganske tydelig hva som skjer når du forsøker å bygget et hus uten en grunnmur. Da forsvinner de beste, og hvis det ikke sitter en gjeng reserver og banker på døra, risikerer du at hele byggverket raser.

Der virker LFK å ha lært. Selv om administrasjonen og klubbledelsen er barbert til et minimum, virker klubben å ha langt bedre forutsetninger – i hvert fall rent sportslig og rekrutteringsmessig – for å ta steget opp til 1. divisjon i nær framtid, enn det strengt tatt var ved opprykket i 2014.

Nå er det både to guttelag, et juniorlag og et andrelag, i tillegg til A-laget, i klubben. Samtidig jobbes det med tettere samarbeid med klubbene i nærområdet. Det betyr at det er langt flere spillere i og rundt klubben i dag, enn det noen gang har vært. Og det positive er at det er lokale spillere og trenere i hele systemet, som ikke forsvinner med et knips som en følge av A-lagets prestasjoner.

Det er likevel av avgjørende betydning at andrelaget spiller på et høyest mulig nivå , slik at nivåforskjellen mellom A-laget og reservene blir så liten som mulig. På den måten er det mulig å etablere en bred og god stamme med fortrinnsvis lokale spillere – som kan få prøve seg på 2. divisjonsspill. Det løfter også nivået på de aldersbestemte lagene , ettersom de får en treningsarena med flere og høyere nivå. Det både stimulerer og motiverer.

Det er blitt stilt spørsmål ved om Levanger FK egentlig har råd til to seniorlag med lange reiseavstander. Svaret på det ligger i hvilke ambisjoner klubben skal ha. Dersom målet fortsatt skal være at førstelaget skal etablere seg i 1. divisjon, helst med så mange lokale spillere som mulig, er det ikke bare naturlig at LFK har opprykksambisjoner på lørdag. Det kan også vise seg å være tvingende nødvendig hvis Innherred skal klare å få et lag opp i 1. divisjon igjen.

Og da er spørsmålet plutselig ikke hvorvidt LFK har råd til å rykke opp, men om klubben har råd til å tape. Og det er jo et spennende utgangspunkt før finalen på eget kunstgress lørdag ettermiddag.

LES OGSÅ: LFK-veteran Vegard Voll (39) mener ingen bør rope «Heia SFK» i opprykkskampen (Trønder-Avisa)