Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiets motstand mot lærernormen er historieløs

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Rødt vil ha flere lærere, flere miljøarbeidere og andre ansatte inn i skolen. Vi vil ha en skole som tar både elevene, ansatte og læreplanen på alvor. I dag er det mange elever som ikke får den støtten de trenger, og lærerne opplever at de ikke strekker til.

Kunnskapssynet de siste tiårene har gitt en akademisering av skolen, og skolen i dag er langt på vei er tilpasset elever som er sterke teoretiske og som har god oppfølging hjemmefra. Skolen har fått stadig mer fokus på teori og testing. Praktisk utprøving og aktiv læring har fått mindre og mindre plass. Samtidig har klassene vokst i størrelse, lærerne har fått flere skrivebordsoppgaver og prestasjonspresset for elevene har økt.

Dårligere kvalitet på læring, mistrivsel for mange elever og høyt frafall i videregående er det tydelige resultatet. Skal vi klare å snu denne utviklinga, trenger vi en skole som gir rom for at hver elev blir sett og fulgt opp, og vi trenger en opplæring som kombinerer teori og praksis. Vi trenger at det er færre elever i hvert klasserom!

Lærernormen ble innført i 2019 og er en minstenorm som regulerer hvor mange lærere en skole skal ha samlet for de ulike trinnene i grunnskolen. Den regulerer kun ressursene i den ordinære undervisningen. Ressurser til spesialundervisning kommer derfor i tillegg og er en lovfestet rett, for de elevene som trenger det. Det samme gjelder for ressurser til særskilt norskopplæring, som også kommer i tillegg. Bakgrunnen for ordningen er at alle elever og skoler i Norge skal sikres et visst antall lærere ut i fra sitt elevtall. For å si det enkelt: lærernormen er et rent sikringstiltak!

Lærernormen hindrer ikke at man kan ha flere lærere enn hva normen tilsier, dette kan kommunene regulere ut i fra lokale behov. Gjennom å hensynta sosioøkonomiske forhold og lokale behov har man et handlingsrom også innenfor lærernormen slik den er i dag. Dagens lærernorm er lik for alle skoler uavhengig av elevsammensetningen og gode eller svake resultater. Slik bør det også være, fordi lærernormen er en minstenorm og et sikringstiltak.

Lærernormen er en ordning Senterpartiet ønsker å skrote i utkast til nytt partiprogram. I Trøndelag fylkeskommunes høringssvar til «NOU 2020:16 Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle» går Senterpartiet nok en gang til angrep på lærernormen, og sikrer et flertall for å gå mot normen i fylkeskommunens høringssvar. Senterpartiet hevder at lærernormen er en unødvendig detaljstyring av kommunene og skolene. Senterpartiet vil at kommunene skal gis full frihet til å definere egen lærertetthet. Dette er historieløst!

Handlingsrommet Sp ønsker å gi kommunene har vært forsøkt tidligere, uten at dette har kommet alle elever og skoler til gode. I perioden 2004–2017 ble det bevilget 1,3 milliarder kroner av regjeringen til å styrke lærertettheten i kommunene. Kommunene var selv ansvarlige for å fordele disse midlene. Prognosene var at dette skulle føre til 1800 nye lærerstillinger. Slik skulle man sikre en bedre kvalitet i norsk skole, forebygge store klasser og forhindre rovdrift av undervisningspersonell. Resultatet av satsingen ble ikke helt som man hadde sett for seg, og resulterte i at kun 198 lærere ble ansatt i løpet av perioden.

Årsaken var at kommunene prioriterte midlene til andre formål enn det som var intensjonen. I mange kommuner skyldtes dette en generell svak kommuneøkonomi og kommunene valgte å bruke midlene på andre områder enn skole. I Trondheim utgjorde tildelte midler alene over 100 millioner, men også her ble midlene fordelt på andre områder enn hva som var tiltenkt. Dette bidro til et mye omtalt foreldreopprør og bystyret endte opp med å bevilge ekstra midler til skolebudsjettene. Etter at de ekstra midlene ble bevilget sto flere rektorer frem i media og uttalte at det fortsatt ikke er nok midler til å ivareta lovpålagte oppgaver. Dette vitner om en kommuneøkonomi hvor skolene ikke prioriteres.

Fortsatt er det flere kommuner i Trøndelag som har vansker med å innfri lærernormen. Statsforvalteren har påpekt at lærernormen ikke kan brytes med overlegg, uten at dette vil få konsekvenser. Derfor er det et paradoks når Sp hevder at lærernormen nå bidrar til å skape ulikheter i det norske samfunnet. Kommunene skal selvsagt ha handlingsrom på sin egen økonomi, men elever og skoler må også ha en forsikring om at midler som er tiltenkt skolene faktisk går til skolene, og at elevene får den opplæringa og oppfølginga de har krav på.

I KS sine undersøkelser kommer det frem at økonomien i landets kommuner fremdeles vil være krevende i 2021 og tiden som følger. Spesielt vil dette prege små og mellomstore kommuner. Hvordan pandemien vil påvirke kommuneøkonomien er for tidlig å slå fast, men at dette vil føre til ekstra kostnader for kommunene er sikkert. Når kommuneøkonomien er usikker i tiden som kommer, hvorfor ønsker man da fjerne en norm som sikrer at norske elever har rett på et forsvarlig antall lærere?

Senterpartiet vil ha frihet til å sette alle grupper i kommunen opp mot hverandre. Rødt vil ha sikringsbestemmelser som synliggjør at det er kommuneøkonomien, ikke lokale prioriteringer, som er problemet.

Kommentarer til denne saken