– Vi må slutte å spesialisere innen idrett før 15 år

Postdoktoren ved HUNT, Vegar Rangul, mener det er for tidlig spesialisering i idretten og at dette er noe av grunnen til at ungdommene slutter med idrett.

Holdt foredrag: Vegar Rangul, postdoktor/førsteamanuensis ved HUNT Forskningssenter, NTNU holdt foredrag om utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag på idrettens møteplass.  Foto: Emil Ringstad

Sport

Med doktorgrad i fysisk bevegelse har Vegar Rangul (39) sett nøye på utviklingstrekkene i ungdomsidretten. Blant annet om hva som gjør at ungdom er i bevegelse eller ikke.

Til daglig jobber Rangul ved Hunt Forskningssenter på Levanger, og har blant annet jobbet tett på Hunt-undersøkelsene. Dette er undersøkelser som gir et unikt faktagrunnlag om hvordan nordtrønderens helse er og deres forhold til mosjon.

Holdt foredrag

Forskningen Rangul har foretatt seg viser at foreldrene har stor påvirkning på unges forhold til fysisk aktivitet, og lørdag holdt postdoktoren foredrag for nordtrønderske idrettsledere, trenere og utøvere som var samlet på Idrettens Møteplass på Steinkjer. Temaet her var utviklingstrekk i ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag.

– Frafallet i ungdomsidretten er vår største utfordring. Hva må vi gjøre for å forhindre dette, startet Rangul foredraget med.

Gjennom foredraget konkluderte Rangul med at antallet ungdommer som trener holder seg stabilt, og at det er flere ungdommer som trener mye enn hva de gjorde for noen år siden. Men samtidig som dette holder seg stabilt, er det totale fysiske aktivitetsnivået trolig lavere enn tidligere.

Rangul mener fortsatt det er for stort frafall i idretten, og at de største utfordringene er stort og tidlig frafall, og tidlig spesialisering i idretten.

Her viste skogningen fram statistikk som viste fram at hele 57,4 prosent av ungdommen sluttet på grunn av at det var kjedelig. 19,3 prosent sluttet for at de ikke følte seg god nok og at 21,8 prosent ga seg for at idretten tok for mye tid.

For mye alvor

Rangul la fram følgende påstand på hvorfor det er frafall blant ungdommen, og postdoktorens påstand er at det ikke finnes noen ungdomsidrett, men voksenidrett for ungdom.

– Det er for mye alvor og altfor lite lek. Idretten må samarbeide, ikke konkurrere, mener Rangul.

Han er selv en svært så aktiv trebarnsfar, som i tillegg til å være trener i sitt lokale idrettslag, også er en av fylkets aller beste syklister. For en måned siden var han involvert i en stygg sykkelulykke, og i dag er han tilbake på jobb igjen.

– Galskap

Det at idretten for ungdommene har blitt en voksenidrett fikk Rangul oppleve her om dagen. Da fikk 39-åringen høre at to klubber i Nord-Trøndelag må trekke laget sitt i håndball for 13-åringer.

Grunnen? Jentene fikk beskjed om at de må velge fotball for å få være med på treningene.

– Jeg tror det nesten ikke, men det er faktisk sant. Vi vet at gjennom forskningen, internasjonal forskning, at om en trener bare fotball så blir du aldri noen toppspiller, men de som er med på andre idretter blir det. Det er altfor tidlig spesialisering i idretten. Vi må slutte med å spesialisere før 15 år. Det er jo helt galskap, sa Rangul til Trønder-Avisa etter foredraget.

Her tok han fram flere eksempler på idrettsutøvere i Norge som har vært allsidige i idretten, og som har vært og er i verdenstoppen.

– Vi har jo klart også noen som har lyktes i å spesialisere seg tidlig. Vi har frostingen (Edvard Sandvik Tagseth) i fotball. Vi har noen som er unike, men det er ikke treningene med laget som har gjort han best. Det er leken og treningene i fjøset. Det er ikke organisert, men lek. Da er han ikke talent i fotball, men talent i at jeg faktisk vil få til noe og har en enorm vilje, sier Rangul.

Idrettene må samarbeide

Betydningen bak «voksenidrett» er at det er for stort fokus på resultat og prestasjon, der det er mer alvor og mindre lek i idretten blant ungdommene.

I tillegg mener Rangul at de forskjellige idrettene som håndball og fotball må slutte å konkurrere med hverandre.

– Nå er det en konkret konkurranse mellom idrettene om å ha ungdommene på trening. Det må vi slutte med. Idrettslag, kretser og forbund må skjønne at vi ikke kan tillate dette. Det er jo klart at det er noen som bare holder på med fotball og vil ikke gjøre noe annet. De må jo ha et tilbud de også, men det blir en balansegang, sier Rangul.

Han vet at det gjøres tiltak på visse områder, men gjennom forskningen har han sett at de fleste som kun spesialiserer seg på en idrett i ungdomsidretten sjelden slår gjennom.

– Man bør skjønne at for å bli en god fotballspiller, så taper du ikke noe på om du er med på håndball og ski også. Du har mer å vinne, og du går ikke lei så fort.

Trenden med mer prestasjon og resultatfokus kom på begynnelsen på 2000-tallet. Da begynte flere akademi innen fotball og håndball å etablere seg. I utlandet er det organiserte akademi, mens i Norge er det frivilligheten som styrer det meste.

– Utlandet har ti ganger så mange folk å ta av, og det går ikke an å kopiere dem. Her i Norge er det ikke mange å ta av og da må vi bruke det vi kan, og det er allsidighet, ikke spesialisering.

Under foredraget viste Rangul fram en artikkel fra Dagbladet i 2007. Artikkelen handlet om at 32 fotballspillere på 12 år som ble plukket ut på en talentsamling. Åtte år senere spilte de bandy, håndball og sjakk, pluss seks minutter som innbytter i 2. divisjon.

– Hvis man blir tatt ut på en sonesamling som 12-åring er det bare fem prosent sjanse for å bli en toppspiller, poengterer Rangul.