(Trønderdebatt)

«Et samfunns kvalitet måles på hvor godt vi ivaretar utsatte grupper og deres interesser» – Theie/Gandhi/Humphrey

Det er kun få dager til høringsfristen for «Steinkjer 2025» går ut. Med bakgrunn i et kunnskapsgrunnlag på 66 sider som fastslår at sentralisering av skole og omsorg er nødvendig av økonomiske grunner. Og at de samfunnsmessige konsekvensene anses som forsvarlige. Mens som samtidig overlater til høringsinstansene og utrede konsekvensene for elever, familier, institusjonsbeboere og lokalsamfunn. Burde ikke kommunen som faginstans utrede konsekvensene før sentraliseringsforslagene kommer? Litt mer seriøst enn å oppsummere «bygdereisa» i noen få utvalgte strekpunkt og legge arbeidsarkene med som utydelige PDFér.

Per 9. august har det så vidt jeg erfarer kommet ni innspill. Innspill som ikke er tilgjengelige for folket uten at en går inn i postlistene og formelt ber om innsyn i hvert enkelt innspill.

Det er ellers rørende å se hvor enige deler av opposisjon og posisjon, med litt forskjellig vinkling, er i at utvikling gjennom økt attraktivitet er løsningen på Steinkjers utfordringer. Steinkjer har mer eller mindre hatt attraktivitetsøkende programmer gående siden Sannan ble nedlagt. Det kan synes som om de har mistet fokus på det som er kommunens primære oppgave og roten til kommunens driftsmessige ubalanse – innbyggernes økte opplevde behov for kommunale tjenester.

Er det ikke på tide å bruke den samme logikken som forhåpentligvis ligger bak investeringer i bygningsmasse også på kommunens sårbare innbyggere? Kommunen investerer milliarder i nye skoler, kontorbygg, kulturhus, campus og fotballhall forhåpentligvis fordi de mener det vil tjene oss innbyggerne på lengre sikt. Som sentrale politikere uttalte i debatten om kulturhus. «Vi har ikke råd til å la være, nå går vi fra å fylle på sparegrisen til å knuse den, jeg tror vi vil snakke om et Steinkjer før og etter kulturhuset».

Ser en på de siste ti års økonomiplaner ser man, etter hvert som økonomien strammes til, en tydelig dreining både i retorikken og i praksis fra tidlig innsats til lovpålagte oppgaver. Det har årlig vært en seanse hvor posisjonen står fram med bilde i media og har «berget» forebyggende tiltak som administrasjonen har foreslått nedlagt.

Det som i størst grad påvirker kommunens økonomi er innbyggernes evne til å mestre livets utfordringer – alene eller sammen med sitt nettverk og lokalsamfunn. I tilfeller hvor dette ikke lykkes er det allment akseptert at dess tidligere en klarer å sette inn gode kompenserende tiltak, dess mer «lønnsomt» er det både for innbyggerne og kommunen. Agenda Kaupang har i sin «Økonomiske analyse av kommunene 2020» rangert kommunene på kvalitet, ledelse og økonomi. En tydelig konklusjon er: «Den generelle tendensen er at flinke kommuner er opptatt av tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid». Med Kristiansand som et framhevet eksempel. Tidlig innsats innebærer blant annet aktive lokalsamfunn, helsefremmende tiltak og arbeids- og aktivitetstilbud for hverdagsmestring

I Steinkjer er det, ifølge Arbeiderpartiet lokalt, 3200 innbyggere i arbeidsfør alder som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Folkehelsebarometeret fargelegger Steinkjer rødt på blant annet antall uføre, psykiske symptomer, muskel- og skjelettlidelser og valgdeltakelse. Økonomisk sosialhjelp har økt med 180 prosent på ti år.

Kommunedirektøren synliggjorde på sin «bygdereise» 33 tiltak som skal få Steinkjer på rett kjøl. Kun fire (med litt godvilje) omhandler tidlig innsats. Hvor ett har som uttalt må å få redusert sosialbudsjettet. Ingen refleksjoner om investering i humankapitalen. Én krone i banken (disposisjonsfond) vil alltid gi tap. Forskning sier at én krone investert i forebyggende tiltak som lykkes har et potensial til å gi 80 kroner tilbake. Én krone ikke investert gir ti kroner i nye utgifter

Det kan se ut som om kommunen prioriterer bygg framfor innbyggere. Det er ikke så lett å være «framme i skoen» når sålen er borte!