Tre statsråder, forsvarssjefen, idrettspresidenten – og mange, mange flere. Hva har de til felles? Fredag 23. juni tropper de opp på en av landets raskest voksende debattfestivaler. Der skal noen av landets viktigste – og vanskeligste – debatter settes på dagsorden.

Tema som hvordan Norge og vesten skal møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Hvordan framtidens velferd skal være bærekraftig. Eller hvordan det grønne skiftet skal unngå å møte seg selv i døra.

Hvor er så dette? I Oslo, selvsagt? Nei! På Gardermoen, da, som er så praktisk? Nei! Kanskje i Bergen eller Trondheim – to av landets største byer, som blant annet har store utdanningsinstitusjoner.

Nei! I Steinkjer!

Det Svein Bjørge og en liten gruppe engasjerte sjeler har fått til med Framtidsfredag – som arrangeres for andre gang kommende uke – er egentlig ganske imponerende. Og betydningen dette har for byen og regionen kan knapt overvurderes.

Framtidsfredag kan best sammenlignes med Arendalsuka. Fordelt på flere scener og arenaer i sentrum skal over 60 ulike programposter gjennomføres. De fleste av dem er politiske debatter, arrangert enten av festivalen eller av eksterne. Så kan folk mingle, og besøke det de synes er mest interessant, etter samme modell som på en musikkfestival. Det skal godt gjøres å ikke finne noe interessant på denne dagen. Men betydningen av Framtidsfredag strekker seg langt forbi dette.

Det som skal skje i rådhussalen, på InnoCamp og på O2-huset neste fredag handler nemlig ikke bare om debattene på scenen. Det handler om å bygge opp Steinkjer om trønderske distrikter som relevante i samfunnsdebatten. Hvis vi skal forvente at utviklingen av samfunnet tar hensyn til problemene slik vi ser dem, må vi rett og slett gjøre oss selv viktige. Det har man på imponerende vis klart på Framtidsfredag – i forsøk nummer to!

Jeg mener vi som er oppvokst i Steinkjer må være ærlige på at byen – og regionen – står svakere nå enn for noen tiår siden. Det skulle overraske mye om selv den sterkeste forkjemperen av fylkessammenslåingen med sørtrønderne mener dette ble en heidundrende suksess. Administrasjonen i fylkeskommunen er riktignok lokalisert i Steinkjer, men i mange av stillingsutlysningene kan man tilsynelatende velge å jobbe i Trondheim. Statsforvalteren har også sitt hovedkontor i byen. Men politiet, tinghuset, fylkespolitikerne og mange organisasjoner har flyttet sine hovedkontorer sørover. Borte er også de aller fleste politiske årsmøter.

Samfunnsutviklingen går også trått. For eksempel viser SSBs prognoser at rundt 1000 innbyggere kommer til å forsvinne innen 2050. Og lokalt har altfor mye handlet om hva som ikke har fungert – det være seg byggeskandaler eller en endeløs debatt om skolenedleggelser.

Så kan man ta denne erkjennelsen, og gi opp. Eller man kan forsøke å gjøre noe med den. Jeg har oppfattet at mange er innstilte på det siste.

Det er Steinkjerfestivalen som er Framtidsfredags utspring. Festivalgeneral Svein Bjørge har klart det kunststykket å gjennomføre en mellomstor musikkfestival i Steinkjer i snart to tiår. En av hovedgrunnene til det, er at både offentlige og private aktører har ønsket å få det til. En annen grunn er et voldsomt pågangsmot hos sterke ildsjeler. Nå har Bjørge lyktes med den samme mekanismen for Framtidsfredag. Vi har kanskje tatt det litt for gitt, men Steinkjer har faktisk sterke krefter som sammen kan få til mye. En overivrig og ambisiøs kommune og en fylkeskommune som fortsatt har sterke muskler. Et kraftselskap og en bank som har samfunnsutvikling som del av sin kultur. Og en utdanningsinstitusjon som har større ambisjoner for Steinkjer enn vi har gitt dem æren for.

Og til sammen er det faktisk en ganske god forutsetning for samfunnsutvikling. En by midt i landet, midt i diskusjoner om vind, vannkraft, havbruk og det grønne skiftet, i en av landets viktigste regioner for forsvar, landbruk og kunnskap. Det kan vi med fordel bruke mer aktivt.

Og byen kan gjerne ha litt større selvtillit på at man faktisk kan være relevant. For det er disse temaene som kommer til å prege debatten de kommende årene. En farligere og mer urolig verden skal gjennom en enorm omstilling – og kjernen av dette vil handle om hvordan vi bruker natur og naturressurser. Det kan faktisk Steinkjer bli et tyngdepunkt for. Det kan igjen spille inn når arbeidsplasser, studieplasser eller offentlige penger skal fordeles. Eller det kan gi lokalt næringsliv drahjelp til å sette fart på næringsutvikling.