Gå til sidens hovedinnhold

Strukturendringene i landbruket går raskere i store deler av Nord-Trøndelag under Erna

Nedleggingstakten er enda høyere under Erna Solberg enn under den rødgrønne regjeringen i 11 av 18 nordtrønderske kommuner. Landbruket har ikke blitt mer robust, mener fylkets landbruksdirektør.

For abonnenter

Tidlig i sin regjeringsperiode gjennomførte den borgerlige regjeringen en rekke endringer i landbrukspolitikken.

Med Sylvi Listhaug (Frp) som landbruksminister ble det gjort store liberaliseringer i konsesjonstak, og tilskuddene til de ulike produksjonene ble lagt om, slik at store bruk kom bedre ut av det sammenlignet med små.

Artikkelserie: Ernas Nord-Trøndelag

13. september 2021 er det stortingsvalg. Selv om de to trønderske fylkene ble slått sammen til ett, skal det fortsatt velges representanter i de gamle kretsene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Det velges 5 fra Nord-Trøndelag og 10 fra Sør-Trøndelag.

Siden 2013 har Erna Solberg vært statsminister i Norge. Hun har ledet flere ulike borgerlige regjeringer.

Trønder-Avisa har gransket hvordan Nord-Trøndelag har endret seg i årene Solberg har styrt. Resultatet er en artikkelserie som publiseres i oppkjøringen til valgkampen.

Nå, flere år etter, begynner konsekvensene av endringene å bli tydelige. Strukturendringene som allerede var tydelige i landbruket har i flere kommuner blitt kraftig forsterket, viser en gjennomgang Trønder-Avisa har gjort.

  • I år 2005 var det 3.871 driftsenheter med over 5 dekar jord i Nord-Trøndelag.
  • I 2013 var tallet redusert til 3.255. Dermed forsvant 16 prosent av brukene under den rødgrønne regjeringen.
  • I 2020 var tallet redusert til 2.769. Et år før den endelige fasiten, har 15 prosent av brukene forsvunnet under Erna Solbergs regjeringstid

Går man på kommunenivå, er det store forskjeller (kommuner med utheva skrift har større nedgang under Erna Solberg enn under den rødgrønne regjeringen:

Kommune Bruk i 2005 Bruk i 2013 Bruk i 2020 Endring % under Jens Endring % under Erna
Lierne 89 74 50 -16,9 -32,4
Namsos 280 210 158 -25,0 -24,8
Grong 93 72 55 -22,6 -23,6
Høylandet 105 84 65 -20,0 -22,6
Namsskogan 34 27 21 -20,6 -22,2
Leka 56 46 36 -17,9 -21,7
Frosta 149 118 94 -20,8 -20,3
Nærøysund 269 208 167 -22,7 -19,7
Snåsa 162 141 115 -13,0 -18,4
Stjørdal 417 360 300 -13,7 -16,7
Overhalla 167 146 123 -12,6 -15,8
Inderøy 290 248 209 -14,5 -15,7
Levanger 547 483 420 -11,7 -13,0
Flatanger 56 49 43 -12,5 -12,2
Steinkjer 696 596 538 -14,4 -9,7
Verdal 383 327 308 -14,6 -5,8
Røyrvik 18 21 20 16,7 -4,8
Meråker 60 45 47 -25,0 4,4

Femti prosent av driftsjorden er leid jord

Ifølge Jostein Vik, forsker ved Ruralis og professor i statsvitenskap ved NTNU, er den strukturelle utviklingen i det norske og trønderske landbruket resultat av en villet politikk.

– Det ligger inne i de årlige grunnlagstallene, altså grunnlaget for jordbruksforhandlingene, at bøndene skal bli mer og mer produktiv for hvert år. Oftest betyr det at de som fortsetter som bønder driver mer jord enn før, forklarer Jostein Vik professor i statsvitenskap ved NTNU.

Dette betyr igjen økt bruk av leiejord. Som følge av at den leide jorden ikke alltid befinner seg ved bondens egne jorder, har dette igjen ført til mer kjøretid for enkelte bønder.

– I dag leier et norsk gårdsbruk i gjennomsnittet 50 prosent av jorden den driver. Det gjør at de som skal investere 10–15 millioner på fjøs gjør det dels på leid kvote og dels på leid areal som gjør de sårbare. Det innebærer også at de må betale både kvote og arealleie og det er en ekstrakostnad for bøndene, en kostnad som ikke kommer med i kostnadskalkylen, forteller professor Vik og legger til;

– Med færre bønder blir bevaringen av landbruksstrukturen satt under press. I de delene av landet hvor det er litt dårlig arrondering, og jorden er spredt litt rundt over alt, så er det klart at det også blir mer transport og kjøring for bøndene.

Ifølge tidligere bonde, Torbjørn Burheim (67), var dette en av grunnene til at hans samdriftspartner valgte å legge ned egen drift.

Burheim og samdriftspartneren hadde delt på Burheim sitt fjøs. Ulempen var at fjøset lå fire kilometer fra samdriftspartnerens gård.

– Fire kilometer er ikke all verden, men når det blir opp til fire kjøreturer fram og tilbake i løpet av en dag er man fort oppe i 32 km dagen. Logistisk sett var det ikke noe særlig for å si det slik.

Vik mener likevel at utviklingen i Trøndelag ikke bare har vært negativ.

– Jeg tror ikke det blir riktig for Trøndelag å beskrive det som en entydig negativ utvikling. Mange, spesielt de store brukene, har kommet godt ut av den økonomiske utviklingen. Den svakeste økonomiutviklingen har vært på små bruk, dels på sau og de mindre kornbrukene.

Les også

Steinkjer er blant kommunene i Norge som kommer dårligst ut i denne statistikken

Landbruket styrker sentraliseringen

Tore Bjørkli er landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag. Han ser samme bilde som tallene Trønder-Avisa presenterer:

– Ja, vi må kunne si at Trøndelag har fått en fortgang i strukturrasjonaliseringen etter at særlig Sylvi Listhaug som sto for de første jordbruksforhandlingene etter regjeringsskiftet. Hun opphevet en del av de begrensningene som lå på ytterligere strukturrasjonalisering; økt melkekvoter, økte grenser for tilskudd per kyr, samt mye mer. Men vi har jo hatt strukturrasjonalisering helt siden siste verdenskrig. Og vi hadde jo også i Stoltenberg-regjeringen en voldsom strukturrasjonalisering etter min vurdering.

– For rundt 10 år siden ble det vedtatt en nasjonal ambisjon om å øke matproduksjonen i Norge med 1 prosent årlig, og trønderske fylkespolitikere gikk enda lengre, og sa 1,5 prosent. Har man klart dette?

Hovedfunnet er et produksjonen har økt med 2 % til sammen for alle 4 årene. Det betyr at vi ikke nådde målene for 1 % / 1,5 % i året for disse årene, og vi ser at veksten var svakere i denne perioden enn for 2013-16, svarer Anstein Lyngstad, som er seksjonsleder for jord og mat.

– Har Erna Solbergs politikk gjort landbruket i Nord-Trøndelag mer eller mindre robust i framtiden?

Jeg vil si nei, og begrunnelsen er her at vi har fått et mer kapitalintensivt landbruk. Vi har og fått et landbruk der vi baserer mye av produksjonen på leid arbeidskraft. Nå i koronatiden har vi fått se innen grøntproduksjon hvor avhengig vi er av leid arbeidskraft. Jeg tror det mest robuste landbruket en har i Nord-Trøndelag er familiebruket, og på flere steder har vi gått over den størrelsen, svarer Bjørkli.

Les også

Slik har Ernas åtte reformår endret Nord-Trøndelag

– Hva er dere mest bekymret for i landbruket de neste årene?

Som landbruksdirektør for hele Trøndelag er jeg mest bekymra for at store arealer går ut av produksjon som følge av denne strukturrasjonaliseringen. At vi ikke får brukt hele Trøndelag. For når det blir stordrift er det klart at vi har mange små skifter som går ut av produksjon fordi det ikke er lønnsomt å hente avling på de lenger. Dette går spesielt hardt utover distriktene fordi landbruket siger ned mot fjorden.

Det er helt klart at dette forsterker sentraliseringen, mener han.

Vi er ganske avhengig av landbruk hvis vi skal ha bosetting i hele Trøndelag, og det er kanskje ikke politikerne så bevisst. Dette går jo på hele landet for dette er stort sett nasjonal politikk. Vi har en del regional handlingsrom, men det er lite sammenlignet med betydningen av den nasjonale politikken. Så det går hardt utover distriktene. Konsekvensen er at vi blir mindre folk. Så det er en negativ spiral dette her. Den største endring i landbrukspolitikken som jeg er særlig skeptisk til er at politikken har blitt koblet mer og mer fra distriktspolitikken – det har blitt mer matproduksjon enn distriktspolitikk.

Les også

Aleksander (35) var framtida for norsk landbruk, men hadde ikke råd til å satse. I dag kjører han lastebil

Har endret mye

Trønder-Avisa har kontaktet Landbruks- og matdepartementet for en oversikt over hvilke politiske endringer som er gjort i landbrukspolitikken siden 2013. Det er gjort mange liberaliseringer som grovt sett har gjort det lettere å drive i større skala.

  • De største endringene kom tidlig i perioden, da Sylvi Listhaug var landbruksminister. Det ble da gjort en rekke endringer som la til rette for større gårdsbruk. Blant annet ble tilskudd til areal og dyr lagt om. Det ble ikke lenger noe maksantall dyr man kunne få tilskudd for.
  • Regjeringen doblet også investeringsstøtten, og kvotetak på melk og kylling ble økt kraftig. Landbruksdepartementet opplyser til Trønder-Avisa at man i landbruksoppgjørene siden 2014 har gjort flere grep som løfter små og mellomstore bruk opp igjen.
  • Pelsdyrnæringen er besluttet nedlagt, og det er forbudt å nydyrke myr.

Endringene betyr ikke at små bruk har mistet livsgrunnlaget, mener departementet:

«Omfordelingen av tilskudd i 2014 var liten sammen­lignet med endringen i de påfølgende årene 2015 – 2020, som i betydelig grad har priori­tert små og mellomstore bruk» skriver de i en e-post.

Kommentarer til denne saken