(Trønderdebatt)

Finansutgiftene nærmer seg nå 700 millioner kroner per år. Betaling av renter og avdrag vil dermed stikke av med nærmere 10 % av inntektene til fylkeskommunen. Utdanningsforbundet Trøndelag er bekymret for hvordan dette vil gå utover driften når det nå foreslås betydelige «effektiviseringstrekk for tjenesteområdene».

I Frostaerklæringa fra 2019 slår flertallspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fast at den desentraliserte skolestrukturen i fylket skal sikres. I tillegg er ambisjonen å utvikle den offentlige skolen. Dette er gode ambisjoner som vi i Utdanningsforbundet Trøndelag stiller oss bak. Det er viktig at vi har en desentralisert skolestruktur i hele fylket som gir elevene muligheten til å gå på en videregående skole der de bor, og med et utdanningstilbud som gjør skolehverdagen motiverende. Det er avgjørende dersom enda flere elever enn i dag skal fullføre videregående skole.

Samtidig gjør den økonomiske situasjonen det vanskeligere og vanskeligere for politikerne å nå disse ambisjonene. Elevsatsen er den største faktoren i tildelingen av ressurser til skolene. Når elevtallet går ned i distriktene får skolene mindre penger å drive skole for. Konsekvensene av kutt i skolebudsjettet er at rektorene må være enda mer «kreative» enn de allerede er for å redusere kostnader. Dette går både utover opplæringa til elevene og arbeidshverdagen til de ansatte, som må springe fortere og gjøre enda flere oppgaver.

Det er derfor på sin plass å minne om hvilke andre lovnader «Frostapartiene» kom med i 2019 på skoleområdet. Ap, Sv, Sp og Krf sa da at de ville «jobbe for å redusere tidstyver for lærere og sikre mer tid til undervisning, for- og etterarbeid». De ville også sørge for en systematisk veiledningsordning for nyutdannede lærere i fylket for å legge til rette for at flere faktisk blir i yrket. Dette er gode tiltak som lærerne applauderer, men tiltakene er enda ikke på plass. Med de foreslåtte kuttene i skolen over de neste par årene henger disse målsetningene nå i en tynn tråd.

Utdanningsforbundets medlemmer melder om at situasjonen er særlig krevende for kontaktlærere, som ikke har tid til å gjøre den jobben de skal. Opplæringsloven er tydelig på at fylkeskommunen har ansvar for å bevilge de ressursene som er nødvendig. Tidsressursen til kontaktlærere må nå økes slik at elevene får den oppfølgingen de trenger, og har krav på.

Flertallspartiene har høye ambisjoner på vegne av de videregående skolene i Trøndelag. Realiteten nå er at skolene får beskjed om at det skal kuttes. Dette rimer dårlig med målsetningen om utvikling og satsing.

Enten må skolebudsjettene for årene fremover økes kraftig, eller så må fylkestinget være ærlig om situasjonen og justere ambisjonene.