Utsettes for kroppspress daglig: – Det er ikke så kult å snakke med noen om det

MYE REKLAME:  Kim Daniel Saugestad Krutå, Sara Svarva Austheim og Eir Åsne Lilleby fra Steinkjer ungdomsråd sier de blir utsatt for mye reklame i sosiale medier. To av dem har sett reklame for produkter som skal gi vekttap eller større muskler.

MYE REKLAME: Kim Daniel Saugestad Krutå, Sara Svarva Austheim og Eir Åsne Lilleby fra Steinkjer ungdomsråd sier de blir utsatt for mye reklame i sosiale medier. To av dem har sett reklame for produkter som skal gi vekttap eller større muskler. Foto:

I en fersk rapport fra Medietilsynet kommer det fram at halvparten av norsk ungdom mellom 13 og 18 år blir eksponert for vekttapsprodukter og produkter som skal gi større muskler i sosiale medier.

DEL

Medietilsynet presenterer tirsdag undersøkelsen «Barn og medier 2020», der rundt 3.400 9- til 18-åringer fra 51 skoler fra alle landets fylker har deltatt. Deltakerne deler opplevelser fra nett og mobil, dataspill og sosiale medier. Svarene viser at barn helt ned i 9-årsalderen utsettes for store mengder reklame.

Minst halvparten av 13- til 18-åringer har fått nettreklame for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler, mens hver fjerde i den yngre gruppen har opplevde det samme.

– Vi frykter at et slikt reklametrykk mot så små barn bidrar til økt kroppspress. De store plattformene må ta grep for å redusere denne typen markedsføring mot de unge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet til NTB.

Kjenner seg igjen

Eir Åsne Lilleby, Sara Svarva Austheim og Kim Daniel Saugestad Krutå fra Steinkjer ungdomsråd er alle elever på Steinkjer videregående skole. De erkjenner at de utsettes for mye reklame i sosiale medier. To av dem sier de har sett reklame for enten produkter som skal gi vektnedgang eller større muskler.

– Jeg har sett reklamen, det kan være treningsapparater og lignende, men jeg overser de glatt, sier Kim Daniel Saugestad Krutå.

– Jeg ser de jeg også, men blar meg over, sier Eir Åsne Lilleby.

Sara Svarva Austheim påpeker at hva du har sett på påvirker hvilke reklamer du eksponeres for, men sier hun synes det er bekymringsfullt at så mange ungdommer utsettes for denne typen reklame.

– Vi er jo i en lettpåvirkelig alder, og de som er enda yngre enn oss begynner fort å ta til seg sånne reklamer. Når du ser noe som vekker interesse så vil du jo utforske det, sier hun.

– Jeg tror mange blir fristet til å prøve sånt, men du ødelegger jo bare for deg selv. Jeg går selv på idrettslinja, og vet godt hvordan dette fungerer. Likevel tror jeg mange blir fristet til å prøve en del produkter for å se om det fungerer, sier han.

Oppgitt over mengden

Eir Åsne Lilleby sier den vanligste reaksjonen på reklame i sosiale medier er oppgitthet.

– Det kommer et sukk over at det er så mye reklame, så tenker man kanskje ikke så mye mer på hva man er eksponert for, sier hun.

Krutå sier han synes de som har i oppgave å kontrollere reklamen gjør en for dårlig jobb.

– Vi burde nok snakket litt mer om det, og vært mer bevisste på det. Vi vet at kroppspresset er der, men det er tabubelagt. Det er ikke så kult å ta det opp og snakke med noen om det, og jeg tror vi vet litt for lite om det, sier Sara Svarva Austheim.

– Vi burde snakket mer om kroppspress. Jeg tror mange holder det for seg selv om de opplever det. sier Krutå.

Vil stramme reglene

I undersøkelsen har respondentene blitt testet for å se om de skjønner hva som er reklame og hva som ikke er det, ved at de har bedømt en rekke bilder.

For samtlige bilder i testen øker andelen som har krysset av riktig, med alder. Det gjelder både for forståelsen av hva som er reklame, og hva som ikke er det.

I tillegg til kroppspress har nesten halvparten av 9- til 12-åringene opplevd reklame for pengespill eller gambling, mens sju av ti 13- til 18-åringer har fått det samme.

12 og 18 prosent i de to aldersgruppene har opplevd å få reklame på nett for alkohol.

Nå etterlyser Medietilsynet og Forbrukertilsynet et regelverk som gir forbrukerne bedre beskyttelse.

– Dagens regelverk på dette området er uoversiktlig og unødvendig komplisert, noe som kan svekke forbrukervernet, sier fungerende direktør Bente Øverli i Forbrukertilsynet til NTB.

Artikkeltags