Det kom fram da Skatteutvalget la fram sine forslag til endringer i det norska skattesystemet mandag formiddag.
– En slik omlegging vil gi mer verdiskaping, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.
Utvalget er bedt om å foreslå forbedringer i hele skattesystemet.
– Det brede mandatet har gitt utvalget mulighet til å se ulike deler av skatte- og avgiftssystemet i sammenheng. Da får vi vist hvordan vi kan oppnå store lettelser ved å utnytte skatter som har mindre skadevirkninger enn skatt på arbeid, sier Torvik.
Vil kutte personskatten med 40 milliarder kroner
Utvalget foreslår å redusere skattesatsen med én prosentenhet for alle inntektsnivåer, og innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt. Dette gir lettelser på 40 milliarder kroner, som særlig kommer lavtlønte til gode.
– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.
Utvalget foreslår at arbeidsfradraget i lønns- og næringsinntekt trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55.000 kroner, som reduserer skatten på arbeidsinntekter med inntil om lag 12.000 kroner. Fradraget trappes ned med 5 prosent av arbeidsinntekt over 300.000 kroner.
Vil stramme inn skattene på boliger
Fordelen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig har vært skattefri i Norge siden 2004. Samtidig gis det fullt fradrag for private gjeldsrenter, poengterer skatteutvalget, som kom med sin utredning mandag.
– Utvalget anbefaler at det innføres skatt på fordel ved bruk av egen bolig, som fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. I tillegg foreslår utvalget et system for gevinstbeskatning av egen bolig med mindre omgåelsesmuligheter enn dagens regler, heter det i meldingen om utredningen.
Utvalget foreslår også at skattefritaket for fritidsboliger oppheves. Utvalget mener at en slik omlegging skaper rom for å fjerne eller redusere dokumentavgiften.
Mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter
Utvalget anbefaler at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter. Videre bør særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø, bl.a. tax-free ordningen, fjernes.
Utvalget mener dessuten at det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden bør da vurderes opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.
25 prosent moms – på alt
Differensierte satser i merverdiavgiften er lite målrettet og kompliserer systemet., mener skatteutvalget Merverdiavgiften bør derfor rendyrkes som en skatteform som skal skaffe staten inntekter. Utvalgets flertall anbefaler at fritak og lave satser i merverdiavgiften oppheves, slik at alle varer og tjenester står overfor den samme satsen på 25 prosent. Utvalget anbefaler videre at om lag halvparten av de økte inntektene fra merverdiavgiften settes av til direkte kompenserende tiltak, blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.
Anbefaler grunnrenteskatt for fiskerne
Grunnrente fra stedbundne ressurser kan skattlegges med høye skattesatser uten at det påvirker hvilke investeringer som er lønnsomme. Grunnrenteskatter har derfor gode egenskaper. Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri.
Skatten på middels og høye pensjoner bør økes
I dag beskattes pensjonsinntekt vesentlig lavere enn lønnsinntekt. De samlede skattefordelene for pensjon sammenlignet med lønnsskatteregler anslås til om lag 25 mrd. kroner i 2022. Økningen i antall pensjonister relativt til resten av befolkningen tilsier at verdien av skattefordelene om lag vil dobles frem mot 2060. Utvalget anbefaler at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatt på lønnsinntekter.
Redusert formuesskatt. men ny skatt på arv
Skatteutvalget mener at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes av en ny skatt på arv. Utvalgets flertall mener at formuesskatten bør reduseres og forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget, fjerne verdsettelsesrabatter og verdsette ulike formuesobjekter til markedsverdi, opplyser Finansdepartementet.
Flertallet foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Til sammen reduseres provenyet fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner.