(Trønderdebatt)

Tiden er snart her for avgjørelse om hvordan strukturen i Steinkjer kommune skal bli i fremtiden. Bygdene skal fratas skole og omsorgstilbud. Det skal være store enheter i sentrum av kommunen.

Vårt sinne og frustrasjon rettes til administrasjonen som bringer fram forslagene.

De får tåle det.

De politiske meninger kjenner vi fortsatt lite til, det jobbes vel hardt, men de ulike partiers synspunkter kjenner vi ikke.

Når vi er unge kan vi velge hvor vi ønsker å bo, når vi blir gamle flyttes vi til steder vi ikke vil bo.

Vi kjenner på sinne og vi forstår ikke ledelsen av kommunen. Vi hører at smerten blir større om ikke tiltak foretas nå. Det oppfattes ikke at den smerten vi kjenner på nå, er svært alvorlig. Hvor langt unna er våre ledere oss innbyggere?

Hvem har sagt at en skole på 90 til 100 barn er en kostbar og dårlig skole?

Hvem har sagt at små boenheter for eldre er dårlige og kostbare?

Vi får tallene for kostnadene ved fremtidig drift av vår struktur, men ikke i forhold til de tiltakene som foreslås? Nybygg, transport pluss fortvilelsen av at barna fra en bygd deles til ulike skoler i sentrum. Ingen skole i sentrum står klar til og motta 90 elever fra Kvam.

Tallene som legges fram, finner vi ikke tillit til. De sender oss bare et signal om at det er slik administrasjonen ønsker at kommunen skal være. Uansett om dette vil bedre økonomien eller ikke. Vi har lagt ned mange skoler: Rygg, Sem, Vålen, Moen, med flere. Har dette ført til en bedre økonomi?

Er en demenslandsby et godt tilbud? Jeg vet at det ligger et vedtak på dette, men det er mulig å snu når erfaringer viser at vedtaket var dårlig. Vi har to demenslandsbyer i Norge (Bærum og Kristiansand). Forskningen på disse institusjonene, sier at dette ikke er bra. Der demente bare skal omgås andre demente, noe som fremskynder sykdommen. En slik inngjerdet demenslandsby er ikke bra. Det var slik vi gjorde innen psykiatrien for flere tiår siden. Fjernet dem fra samfunnet. Dette drev vi med til vi forsto at dette var galt. Skal vi gjøre dette med våre eldre som rammes av en alvorlig sykdom? Forskning sier at demente har det best ved å få være i sine lokalsamfunn. Der kan de funger godt og oppleve gode dager sammen med kjente og i kjente omgivelser.

Det hevdes vi må tenke nytt. Glemme fortiden og se inn i fremtiden på nye måter. Vi må ikke glemme de tiltak som vi hadde tidligere. Trekke fram de gode erfaringer og legge de dårlige vekk. Da blir fremtidens tiltak gode.

Om kommunens økonomi ikke greier de lovpålagte oppgaver (skole og eldreomsorg) er vel en overstyring av kommunens økonomi en mulighet. Å komme på Robek-lista er vel ingens ønske. Ved å komme inn under en Robek-styring vil si at alle politiske ønsker om gode investeringer for innbyggerne settes på vent. De «selvpålagte» bindingene av midlene i disposisjonsfondet til investering til kulturen, vil bli opphevet. Dette gis en mulighet til å jobbe med de nødvendige lovpålagte oppgaver og utforme kommunen slik vi ønsker.

Den økonomiske situasjon er det administrasjonen som skal gjøre oss kjent med, men de ulike tiltak og strukturendringer er det våre politikere som skal finne fram til. De skal gi oss en kommune som er god for oss alle, både land og by. La oss ikke ha en administrasjon som balanserer på knivseggen mellom informasjonen om økonomien og det å gå inn på det politiske område.

Det er svært alvorlig det som nå foreslås.

Ordføreren lovet oss i Trønder-Avisa 7. januar 2022: Vi har ikke tenkt å rasere noen grender. Hvor står denne lovnaden i dag?

Flere bygdesamfunn reiser seg i protest.

Vi håper dette kan hjelpe.