Skal du selge bil? Husk å avslutte disse avtalene

Sist oppdatert: 23. august 2023

Det er flere ting som er viktig å huske på i og etter prosessen når du skal selge en bil. Hvis du glemmer å avslutte visse avtaler kan du risikere å betale kostnader for den nye eieren, selv etter at bilen er solgt.

Dette er avtalene du bør huske på å si opp:

Si opp AutoPASS-avtalen

Det er viktig at du sier opp din AutoPASS-avtale umiddelbart. Hvis ikke ny eier oppretter en ny avtale med bilens registreringsnummer, er det du som må betale for bompasseringene til den solgte bilen. Ønsker du å bruke samme bombrikke på ny bil, må du endre registreringsnummer på bombrikken. Dette gjør du via AutoPASS sin hjemmeside.

Fjern bilens registreringsnummer fra parkeringstjenestene dine

Flere parkeringsplasser på kjøpesentre, flyplasser og parkeringshus registrerer bilens nummer automatisk ved ankomst og utkjøring. Hvis du ikke fjerner bilens registreringsnummer fra disse parkeringsområdene vil du risikere å betale for parkeringen til den nye eieren av bilen. I flere tilfeller er du selv nødt til å manuelt avregistrere deg i parkeringsappene, enten det gjelder Parklink, Autopay, EasyPark eller andre.

Send inn salgsmelding

Når du skal selge, kjøpe eller overføre eierskap av bilen må du først sende inn en salgsmelding. Dette gjøres enkelt på nettet via hjemmesiden til Statens Vegvesen. For å sende inn salgsmeldingen trenger du navn, fødselsnummer/ID-nummer og mobilnummer til kjøper og eventuell medeier. Det er anbefalt at kjøper og selger utfører denne prosessen sammen.

Slik gjør du det:

• Sjekk hverandres legitimasjon
• Logg inn på «Din side» og send salgsmelding til kjøper
• Kjøper mottar en SMS, og godkjenner salgsmeldingen
• Til slutt mottar du en SMS om at eierskiftet er gjennomført og at salgsmeldingen er registrert

Omregistrering

Når salgsmeldingen er godkjent, er kjøper nødt til å betale en omregistreringsavgift før bilen kan brukes. Før omregistreringsavgiften betales må kjøretøyet være forsikret og ha en godkjent EU-kontroll. Hvor mye som betales avhenger av faktorer som blant annet bilens vekt og alder.

I noen tilfeller kan man også få fritak fra å betale omregistreringsavgiften. Tidligere var det gratis å omregistrere elektriske kjøretøy, men denne regelen ble endret 1. mai 2022. Du kan finne ut av hvor mye du må betale i omregistreringsavgift eller om du får fritak her.

Når omregistreringen er fullført vil ny eier få tilsendt et nytt vognkort i posten i løpet av fire til syv virkedager, men vil i mellomtiden kunne printe ut et midlertidig vognkort fra Statens Vegvesens hjemmeside. Vognkort del 2, som du ikke behøver å sende inn når du leverer salgsmelding på nett, kan dermed makuleres.

Forsikring

En ting som du dermed ikke trenger å bekymre deg over når du har solgt bilen er å si opp bilforsikringen. Denne forsikringen vil opphøre automatisk før vedtaksdato, som er dagen salgsmeldingen er godkjent av alle parter. Som selger er du ansvarlig for at bilen er forsikret frem til vedtaksdato.

Sammenlign refinansiering på økonomiportalen Smartfinans.no

Artikkelen du har foran deg er utformet i samarbeid med Smartfinans – forbrukerportalen som hjelper deg med å finne gunstige lån. Bruk sammenligningsverktøyene du finner på siden, og se hvilken bank som kan tilby de beste låneproduktene.

Mange er klar over at forbrukslån og andre lån uten sikkerhet generelt sett er forholdsvis dyre lån. Vurderer du å skaffe deg et slikt lån, kan det derfor være smart å avdekke om det finnes andre muligheter først. Kanskje du kan få et privat lån fra bekjente, eller selge ting du ikke har bruk for lengre? Kredittkort kan også være et alternativ hvis du klarer å betale regningen i tide.

Det kan dessuten være en idé å sjekke om lån med sikkerhet kan være et alternativ. Pant i bolig gir nemlig lavere rente og dermed koster også lånene mindre, ifølge økonomiportalen Smartfinans.

Det å ta lån med sikkerhet eller private lån passer dog ikke for alle. Om du derfor har avgjort at forbrukslån er løsningen for deg, bør du bruke Smartfinans sin oversikt i jakten på forbrukslån med lav rente. Her kan du sammenligne vilkår fra en rekke banker, og finne de beste tilbudene.

Husk at den effektive renten er helt avgjørende for hvorvidt lånet kan betegnes som gunstig eller ikke. Med sammenligningsverktøyet kan du også sjekke andre lånevilkår. Både aldersgrense, lånebeløp og nedbetalingstid kan være relevant å ta hensyn til.

Ønsker du kanskje å kvitte deg med dyre lån gjennom refinansiering? Smartfinans guider deg til refinansiering av forbrukslån og smålån, og hjelper deg med å finne det billigste refinansieringslånet. Klikk her for mer info rundt dette.

Sjekk ut Smartfinans i dag om du ønsker å lære mer om hvordan du kan ta smartere økonomiske valg.

Smartfinans.no

Adresse:
Krambugata 2,
7011 Trondheim

Telefon: 973 13 737
E-post: [email protected]

Web: smartfinans.no

Bor du i Steinkjær og sitter på flere dyre smålån og kredittkortgjeld samtidig? Da bør du refinansiere (slik gjør du det steg-for-steg)

Det er over 150 milliarder kroner i usikret gjeld blant privatpersoner i Norge, og nå er renten på vei opp. Lånesiden.no advarer mot «forbrukslån-paradokset», og har utarbeidet en stor guide som viser deg hvorfor og hvordan du bør refinansiere dyre smålån og kredittkortgjeld

Bor du i Steinkjær og har utestående kredittkortgjeld? Da må du få med deg denne saken.

Over 3 millioner nordmenn har usikret gjeld, og nå er renten på vei opp. Forbrukslån er billigere og mindre risikofylt enn kredittkortgjeld, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det forbrukslån-paradokset. Lånesiden.no advarer mot fenomenet og oppfordrer de med dyr kredittkortgjeld til å vurdere refinansiering.

Renten går oppover

23. september 2021 valgte Norges Bank å heve styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent. Vår hjemlige sentralbank ble dermed den første sentralbanken i vesten som satte opp renten – etter sentralbanker verden over kuttet styringsrenten da viruset tok grep om verdensøkonomien.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding 23. september.

Det ser ut til at vi må belage oss på flere rentehevinger fremover. (Illustrasjonsbilde: Getty Images)

Styringsrenten kan ligge på 1 prosent om ett år og 1,7 prosent mot slutten av 2024, i praksis 1,75 prosent. Prognosen til Norges Bank er at boliglånsrenten vil ligge på over 3 prosent i 2024. Kanskje stiger den mer.

4.000 milliarder i gjeld

Christian Poppe er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Han følger tett med på forbruksvaner og gjeldsutviklingen til nordmenn.

Poppe forklarer at gjelden til privatpersoner i Norge jevnt og trutt har gått oppover helt siden 1980-tallet.

– Bare de siste fem årene har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3.000 milliarder kroner til 4.000 milliarder kroner, sier Poppe til Forskning.no.

– Det gjør oss til et av verdens mest gjeldstyngede folk. I Norden blir vi bare slått av danskene, legger han til.

Når det er sagt har nordmenn både høy betalingsevne og betalingsvilje, så det er kanskje helt uventet at vi kommer høyt opp i denne statistikken. For mange i Norge har ikke den store gjelden gitt grunn til mye bekymring i nyere tid – i stor grad takket være lave renter og solid prisøkning på hus og hytter.

Prisveksten i eiendomsmarkedet i nyere tid har lagt en demper for nordmenns bekymringer over økt gjeld. (Illustrasjon: Getty Images)

Forbruksforskeren advarer imidlertid om at et kraftig fall i eiendomsprisene kan få hele dette systemet til å rase sammen. Han peker særlig på de mange unge voksne som har maksimalt med gjeld etter hva utlånsforskriften tillater. Det vil si at de har lånt maksimumsbeløpet på fem ganger bruttoinntekten sin.

Men alle eier ikke egen bolig og kan utnytte verdiøkningen til å øke forbruket sitt. Forbrukslån og kredittkort er også populært.

Forbruksgjeld kan bli en ond spiral

Flere nordmenn har høy usikret gjeld – ofte i form av forbrukslån, smålån, handlekontoer og kredittkort. Hva er årsaken til det, vi som har så god råd?

Usikret gjeld på over 150 milliarder kroner i Norge

Onsdag 3. november 2021 hadde nordmenn 152.470.951.754 kroner i usikret gjeld, ifølge Gjeldsregisteret sine tall. Usikret gjeld er ofte forbrukslån og kredittkort, hvor bankene verken har pant i bolig, hytte, bil eller andre eiendeler.

Ikke alle er heldige nok til å eie egen bolig som banken kan ta sikkerhet i hvis man ønsker å låne mer penger. Dessuten har noen dårlig historikk med kreditt, slik at banken ikke tar sjansen på å innvilge søknader om ordinære lån. Det koster å leve. For mange blir dermed forbrukslån eneste utvei.

Utfordringen med lån uten sikkerhet er at renten er langt høyere enn på lån hvor banken kan ta pant i eiendeler. Hvis du ikke klarer å betale boliglånet ditt kan banken kreve rett på boligen, selge den i markedet og sånn sett komme seg unna.

Når det kommer til forbrukslån blir det vanskeligere for banken å drive inn pengene sine dersom du ikke skulle klare å betjene lånet ditt. For å kompensere for den økte risikoen må banken sette en høyere rente.

Flere som ikke klarer å betale forbrukslånet sitt velger å ty til kredittkort for å gjøre opp for seg. Kredittkort har imidlertid høyere rente enn forbrukslån. Mens renten forbrukslån normalt ligger på 10-15 prosent, må du som regel belage deg på å betale 20-25 prosent rente på kredittkortet.

For noen blir dette en ond sirkel som bare fortsetter – helt til det ikke går lengre.

Stor forbrukslån-skam i Norge

I 2019 publiserte SIFO en rapport som målte hvilke holdninger nordmenn har til ulike låneprodukter og hvordan det påvirker hvilke type lån vi velger. Lån med sikkerhet i egen bolig kom høyest opp på rangstigen hva gjelder status.

Forbrukslån er det mest skambelagte låneproduktet i Norge, og oppfattes som alternativet med  lavest status. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Kanskje mer overraskende var det forbrukslån som viste seg å være det mest skambelagte låneproduktet. Forskerne peker på at funnet kan ha en sammenheng med moral. Deltakerne i undersøkelsen mente at det å ta opp gjeld til forbruk og fornøyelser er et tegn på dårlig moral og mangel på selvdisiplin. Hele 57 prosent oppga at de synes lån til forbruk er skambelagt.

Kredittkort har høyere rente enn forbrukslån

Forbrukslån brukes ofte som en samlebetegnelse på lån uten sikkerhet. Produkter innen denne kategorien kan for eksempel være «vanlig» forbrukslån, kredittkort, SMS-lån og handlekontoer.

Usikrede lån bør generelt unngås på grunn av den forholdsvis høye renten, men det er også store forskjeller på de ulike typene forbrukslån. Funnene i SIFO-rapporten kan tyde på at befolkningen har lite kunnskap om hva de ulike lånene innebærer. 54 prosent sier de skammer seg over kredittkortlån, mens 70 prosent føler forbrukslån er skamfullt.

Kredittkortgjeld er dyrere og lettere å miste kontroll på enn forbrukslån. Likevel er det forbrukslån de fleste skammer seg mest over. (Illustrasjon: Lånesiden / Canva)

Kredittkort viste seg å ha høyere status enn forbrukslån – til tross for høyere rente og at det er mer risikabelt i bruk. Er man ikke flink til å betale utestående gjeld innen forfall kan man plutselig sitte med flere smålån med høy rente. For mange er det her betalingsproblemene begynner.

I utgangspunktet kan du holde deg flytende ved å kun betale minstebeløpet ved forfall på alle kredittkortene dine. Da har du ikke misligholdt lånene, men det blir svært dyrt i lengden – mange i en slik situasjon kan være i ferd med å bygge seg opp gjeldsproblemer.

Undersøkelsen om nordmenns lånefinansierte forbruk viser at 28 prosent sitter med gjeld fra ett eller flere kredittkort. Det vil si at de enten kun betaler minimumsbeløpet eller en sum mellom dette og det de skylder når regningen kommer. Noen få betaler kanskje ikke noe i det hele tatt.

Forbrukslån-paradokset

Det viser seg at nordmenn skammer seg mer over forbrukslån enn kredittkort og at sistnevnte har høyere status. Poppe, en av forskerne i SIFO-undersøkelsen, mener vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Mange opparbeider seg kredittkortgjeld i stedet for å bruke forbrukslån – som tross alt er billigere. Mye av forklaringen ligger antageligvis i egenskapene til de to låneproduktene.

Forskerne ved SIFO kaller fenomenet for forbrukslån-paradokset. (Illustrasjon: Lånesiden / Canva)

Forbrukslån er mer rigid enn kredittkort. Lånet skal betales ned over en avtalt periode med faste terminbeløp. Et kredittkort har mer fleksibel nedbetalingstid, er enkelt å få tak i, brukervennlig og oppleves som trygt. I tillegg har kredittkortene ofte egne fordelsprogrammer, hvor man for eksempel blir tilbudt reiseforsikring eller «cashback» hver gang man drar kortet. Mange i undersøkelsen tror dessuten at forbrukslån både er dyrere og vanskeligere å holde kontroll på enn kredittkort.

– Vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Jeg vil ikke anbefale noen å ta opp forbrukslån, men hvis en først skal ta opp usikret kreditt er forbrukslånet det billigste og mest forutsigbare av de usikrede låneproduktene, sier han.

Unngå kredittkortfellen og det å sitte på flere smålån samtidig

Et viktig aspekt du må vite om kredittkortgjeld er dette: Kredittkort har har kun et krav om et minstebeløp betalt inn hver måned. Det er kanskje fristende her og nå å ikke betale mer enn man må, men med en rente på 20-25 prosent er det kostbart å utsette gjelden. Desto lengre tid du bruker på å betale tilbake, desto høyere blir den totale lånekostnaden.

Hvis lar opptrukket kreditt stå ubetalt etter forfallsdatoen, begynner rentene å løpe. Med en rente på 25 prosent og ingen nedbetaling, vil gjelden fordoble seg i løpet av kun tre år. Har du kredittkortgjeld på 50.000 kroner, og bare betaler minstebeløpet, skylder du altså 100.000 kroner etter tre år.

Din personlige økonomi har heller ikke godt av å sitte på flere usikrede lån samtidig. Årsaken til at gjeld bestående av flere mindre beløp fordelt på ulike långivere gir høye lånekostnader er dette: Hver långiver skal ha sine gebyrer, og når du betaler på flere lån samtidig vil gebyrene utgjøre en forholdsvis stor del av betalingen. Resultatet er at den effektive renten ofte blir langt høyere enn den trenger å være.

Se på mulighetene for å refinansiere

Mange nordmenn kan spare penger på å refinansiere dyre smålån og kredittkortgjeld. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Kjenner du deg igjen i et av tilfellene ovenfor? Da bør du undersøke hvilke muligheter du har for å refinansiere forbruksgjelden din. Refinansiering vil si å erstatte eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er å oppnå bedre lånebetingelser enn på de opprinnelige gjeldspostene, for eksempel lavere rentenivå.

Refinansiering med sikkerhet i bolig

Den billigste refinansieringen får du om du eier egen bolig. I Norge må man som regel ha minimum 15 prosent egenkapital for å eie bolig. Men mange har nedbetalt en del av lånet sitt eller fått verdistigning som følge av økte boligpriser eller oppussing. Er du i denne kategorien har du kanskje muligheten til å låne opp på boligen din.

Hvis du skal bake kredittkortgjeld eller andre smålån inn i boliglånet må du samtidig være oppmerksom på nedbetalingstiden. Når du refinansierer har du muligheten til å få like lang nedbetalingstid som på et vanlig boliglån. Dette bør du prøve å unngå da de totale lånekostnadene kanskje vil øke like mye som det du sparer på lavere rente. Med andre ord bør du prøve å nedbetale den delen av refinansieringslånet som er forbruksgjeld like raskt som du ellers ville ha gjort.  

Refinansiering uten sikkerhet

Eier du ikke egen bolig? Det beste alternativet blir da å refinansiere ved å erstatte din gamle forbruksgjeld med et nytt forbrukslån. Dette kalles ofte refinansiering uten sikkerhet. Renten på forbrukslån er høyere enn på et boliglån, men det kan fortsatt være mye å spare. Det avgjørende er at effektiv rente er lavere på det nye lånet. Refinansierer du flere krav, vil du også slippe unna med å betale bare ett månedsgebyr etter refinansieringen. Husk å holde nedbetalingstiden på det nye refinansieringslånet så kort som privatøkonomien din tillater.

Sammenlign refinansiering og forbrukslån på Lånesiden.no

Artikkelen du har foran deg er utformet i samarbeid med Lånesiden – forbrukerportalen som hjelper deg med å finne gunstige lån. Bruk sammenligningsverktøyet du finner på siden, og se hvilken bank som kan tilby de beste låneproduktene.

Mange er klar over at forbrukslån og andre lån uten sikkerhet generelt sett er forholdsvis dyre lån. Vurderer du å skaffe deg et slikt lån, kan det derfor være smart å avdekke om det finnes andre muligheter først. Kanskje du kan få et privat lån fra bekjente, eller selge brukt?

Det kan dessuten være en idé å sjekke om lån med sikkerhet kan være et alternativ. Lån med sikkerhet er nemlig kjent for å ha lavere renter, og dermed koster også lånene mindre.  

Det å ta lån med sikkerhet eller private lån passer dog ikke for alle. Om du derfor har avgjort at forbrukslån er løsningen for deg, bør du bruke Lånesiden som kilde i jakten på billigste forbrukslån. Her kan du sammenligne lån fra en rekke banker, og finne de beste tilbudene.

Husk at den effektive renten er helt avgjørende for hvorvidt lånet kan betegnes som gunstig eller ikke. Med sammenligningsverktøyet kan du også sjekke andre lånevilkår. Både aldersgrense, lånebeløp og nedbetalingstid kan være relevant å ta hensyn til.

Mange leter også etter andre låneprodukter enn forbrukslån. Ønsker du kanskje å kvitte deg med dyre lån gjennom refinansiering? Lånesiden guider deg til refinansiering av forbrukslån og smålån, og hjelper deg med å finne det billigste refinansieringslånet.

Dersom du ønsker å lære mer om hvordan du samler smålån, og hvilke fordeler refinansiering kan by på, kan du lese mer på https://lånesiden.no/samle-smålån/. Vi kan avsløre at refinansiering både gir bedre oversikt og kan være økonomisk besparende.

Sjekk ut Lånesiden i dag om du ønsker å lære mer om hvordan du kan ta smartere økonomiske valg.

Lånesiden.no

Adresse:
Edvard Storms gate 2,
0166, Oslo

Telefon: 97 31 37 37
E-post: [email protected]

Web: lånesiden.no

Referanser

Gjeldsregisteret AS. (2021, 3. november). Samlet usikret gjeld. Hentet fra https://gjeldsregisteret.com/

Haugan, I. (2020, 12. november). Norske husholdninger ligger i verdenstoppen i privat gjeld. Gemini.no. Hentet fra https://gemini.no/

Jakobsen, S.W. & Amundsen, B. (2021, 5. oktober). Nordmenn er et av verdens mest gjeldstyngede folk, og nå går renta opp. Forskere advarer mot at gjeldsproblemer gir folk dårlig psykisk helse. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/

Poppe, C., Borgeraas, E. & Bakkeli, N.Z. (2019). Lånefinansiert forbruk i Norge anno 2019. SIFO-rapport nr. 13-2019. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2981

Revfem, J. (2021, 23. september). Det går mot en ytterligere renteheving i desember og to rentehevinger til innen ett år, kanskje tre økninger i løpet av 2022. Nettavisen. Hentet fra https://www.nettavisen.no/